Girl power!
Jentelaget fjernet lørdag kveld all tvil - kvinnene er det sterke kjønn. Med teknisk dyktighet og kvinnelist slo jentene gutta ned i støvlene

Tekst: Ridehesten/Rebecca Mender
Foto: Ridehesten/Anette Boe Østergaard, Casper Cassøe Jacobsen


Jentene var best i test - gutta klarte ikke å slå Nina Braaten Johnsen, Tine Charlotte Sundt, Malin Baryard og Jennifer Fogh Pedersen.

Det vinnende laget i Battle of the Sexes var et rent skandinavisk lag bestående av Nina Braaten Johnsen/Blue Okkels og Tine Charlotte Sundt/Cecilia fra Norge samt danske Jennifer Fogh Pedersen/Lucky Aida og ikke minst ankerkvinnen Malin Baryard/Necoll

Best i test
Totalt 16 ryttere hadde kvalifisert seg gjennom to innledende runder - fordelt på åtte kvinner og åtte menn. Disse ble delt inn i lag på fire ryttere hvorav de tre beste var tellende sammenlagt. De to beste lagene gikk videre til den ultimate finalen lørdag kveld som skulle vise hvor landet egentlig lå.
Første kvinne ut var Marit Haarr Skollerud. Hun fikk med seg en bom på veien, og det gjorde også hennes lagvenninner Connie Bull, Katinka Ringstad Arnesen og svenske Anna Helmström. Sistenevnte pådro seg også en tidsfeil, og idet samtlige ryttere på Nina Braaten Johnsens lag gikk feilfrie ble det tilskuerplass og oppdrag som heiagjeng som gjaldt for Marits lag.
Av de to herrelagene var det bare nordmenn på et av dem. Trond Werner Johnsen og Morten Djupvik, som til daglig bor og arbeider i Holland, pådro seg henholdsvis 8 og 4 feilpoeng. Selv om lagkameratene Cameron Hanley fra Irland og Mark Bettinger fra Tyskland begge gikk feilfritt holdt ikke det til finaleplass.

Tine Charlotte Sundt/Cecilia var del av det vinnende jentelaget.		Nina Braaten Johnsen red to nullrunder for jentelaget på den kårede hingsten Blue Okkels.

To topplag i finalen
Det laget jentelaget møtte i finalen var et ytterst kompetent lag, til tross for sitt kjønn. De møtte på tre nederlandske toppryttere, ispedd en "up and coming" svenske. I denne finaleklassen var det ikke som seg ellers hør og bør "damene først" (bortsett fra på resultatlisten, da!) - herrene var først ut - første rytter ut var Pieter-Martijn de Bruijn. Han kombinerer sitt daglige arbeid som hestehandler med en karriere i sporten som peker strake veien oppover. På hesten Laranco red han en meget god feilfri runde.
Jennifer Fogh Pedersen var første rytter ut på jentelaget. Jennifer har fått hester inn med morsmelken - hennes mor Bettina Kirk er en merittert dressurrytter som sammen med Ib Kirk driver det velrenommerte stutteriet Katrinelund. Jennifer har hatt som oppgave å ri til atskillige topp unghester og har dermed oppøvd en særdeles god teknikk. Den viste hun godt frem ved å seile feilfritt gjennom banen som bestod av 1,40 m høye hinder.

Jur Vrieling satte press på jentelaget ved å ri en særdeles rask og meget feilfri runde på sin hoppe Parterrefee.

Tredje herre ut på herrelaget var Joost Martens. Denne 23 år gamle rytteren har gode resultater som junior og ung rytter - og et godt lag med hester har han også. Han har blitt betrodd innridning av unghester av flere nederlandske toppryttere, blant dem Piet Raymakers. Han viste sin klasse ved å ri feilfritt gjennom banen, godt hjulpet av sin kvinnelige makker - hoppen Retreats Olady.
Med denne runden var det et visst press på Nina Braaten Johnsen som var tredje kvinne ut. Hun la ut fra start på sin kårede hingst og satset på en feilfri runde - med andre ord var tempoet mer moderat enn høyt.
- Okkels er egentlig ingen speed-hest, så derfor holdt jeg tempoet litt nede, forklarte Nina. Om ikke Okkels er en speedhest, så er han en feilfri hest - en nullrunde på Nina betydde at siste rytter ut på herrelaget, Jur Vrieling/Parterrefee, måtte ri fort og feilfritt. For nå telte også tiden - og jentene ledet med et drøyt sekund.
Vrieling innfridde dette i aller høyeste grad - men så er han også en av Hollands beste ryttere. Foruten karriere som sprangrytter driver han en avl- og treningsstall. På hoppen (!) Parterrefee red han med gassen i bånn fra første galoppsteg. I tillegg valgte han dagens hittil frekkeste vei mot den siste linjen. Null feil og superrask tid dro gutta så vidt opp i ledelsen. Det hele lå nå i Malin Baryard hender.

Når man har Malin som ankerkvinne
Malin Baryard er en av verdens beste ryttere - hun er for tiden ranket som nummer 50 i verden - på en liste som teller over 1500 ryttere. Hjemme i Sverige er skapene fulle av internasjonale mesterskapsmedaljer, deriblant en sølvmedalje for lag fra OL i Athen 2004. Hun møtte til start med hesten Necoll - en 9 år gammel hoppe - her var det snakk om kombinasjonen god rytter og god hest. På en våken, lett og spretten hest gikk hun raskt ut og holdt tempoet hele veien. Hun valgte samme vei som Vrieling, men gjorde svingen enda mer kjapp og smidig. Dermed kneppet hun inn på herrenes ledelse - å ha Malin som ankerkvinne er ikke noe dumt trekk! Seier for jentelaget var et faktum - jentene var best i test.


Jentelaget hadde Malin Baryard/Necoll som ankerkvinne - et godt trekk. Hun red inn guttelagets ledelse og sørget for å bekrefte at kvinnene er det sterke kjønn. Diplomatisk som hun er sa Malin straks: - Nå skal vi ikke si at kvinnene er de beste rytterne, det er mange gode av begge kjønn. Men kvinnene kan ha en fordel ved at de blant annet er litt mer følsomme ryttere.

Del denne artiklen

19.02.2006