I hesteverden er Anky Van Grunsven slettes ikke et ukjent navn. I kveld var hun å finne på midten av arenaen på AEG, der hun delte sin vidstrakte kunnskap med et ivrig publikum. Clinic med Anky Van Grunsven ble presentert av FERD.

Tekst: Victoria Vindum
Foto: Maiken Fjeld-Engh


Klokken halv syv tirsdag kveld var det clinic med Anky Van Grunsven som stod på programmet. Publikum strømmet til og satt tett-i-tett for å få med seg den visdommen Anky var her for å gi oss en liten smakebit av. Tre hester og ryttere skulle bli gransket av Ankys strenge øyne, og de skulle motta både kritikk og hjelp deretter.

anky_første_rytter.jpg

Anky Van Grunsven er en nederlandsk rytter. Hun er utrolig merittert og kan blant annet skilte med hele tre gullmedaljer fra OL i individuell dressur, på toppen av fem sølv og en bronse. Anky har ridd siden hun var seks år gammel, og tar alltid på seg venstre ridestøvel først. Det blir fortalt over speaker at livsmottoet hennes er Carpe Diem, som betyr «grip dagen».

Nederlenderen begynte ikke med dressur før hun var tolv år gammel. Dette gjorde hun fordi hesten hennes Prisco ikke var noe særlig tess til sprangridning. Prisco red hun senere i dressur i både OL og World Equestrian Games.

   Publikum er stille og kanskje noe «starstruck» i det Anky kommer gående inn. Det følsen letter fort når Anky begynner å snakke. Hun er livlig, har god sans for humor og åpner godt opp for spørsmål fra publikum. Det er absolutt ingen grunn til å være sjenert! Første rytter ble presentert og kom ridende inn på arenaen. Fredrikke Bjerkåsholmen Dorati med hesten Dais. Dais er en seksåring, som eies av Kristin G. Endresen.

 

Dais er en litt ung hest med lite erfaring, og tittet derfor litt på publikum. Anky pekte ut dette med en gang, og la også merke til at det kunne hende Fredrikke også var litt spent for clinicen. Det som derfor ble lagt vekt på med Fredrikke og Dais var å få en rolig, avspent hest. Noe Anky la mye fokus på var å variere mellom å ri hesten i en høy konkurranse form, en lav og rund form, og å la hesten gå dypt og utstrakt med jevne mellomrom. Hun fortalte at hun likte å ha hestene sine ute så mye som mulig. Enten det da blir til at den står ut i paddock, får gå litt løs på ridebanen eller longeres. Hun syns det er viktig at hestene få muligheten til å bevege seg på egen hånd, uten rytter. 

Humoren var noe som gikk som en rød tråd gjennom hele clinicen. Ikke vet vi om Anky mente de humoristiske kommentarene eller ikke, men underholdene var det virkelig. Latteren satt løst hos det interesserte publikummet. Nå som Dais var spent på tilskuerne og arenaen, valgte Anky å fokusere på å ha en god ro og et godt samspill mellom hest og rytter. Hun oppfordret Fredrikke til å utfordre sine egne grenser.   

  

-I will take full responsibility for anything that happens today, sa Anky fra plassen sin midt på banen.

Hun ville at Fredrikke skulle slippe hesten frem, istedenfor å sitte å holde den tilbake og bli belønnet med en mer spent hest enn det hun startet med. Noe annet som ble sagt som kan være greit å ta med seg er at hun la vekt på å bruke enten bein eller hender og ikke begge på en gang. Da blir det fort for mye for hesten å holde styr på, og det kan oppstå kluss og misforståelser. Hun sier også at hun til tider kan være litt utålmodig, og unngår å spørre for lenge. Fortsetter man å spørre mange ganger, vil man aldri få ett svar, forteller Anky.

-I’m a bit mean, I should have warned you. Det var lite som slapp forbi det skarpe blikket til Anky. Hun pirket og plukket, og forbedret det igjen. Hun var opptatt av at rytter skulle ha myke hender, bruke stemmen sin, og ikke minst huske å smile mens hun red. Til tross for pirking og plukking var ikke skryt uoppnåelig. Publikum fikk til og med lære hva «veldig bra» var på nederlandsk, nemlig «heel put».

Anky forteller i slutten av økten til Fredrikke at hun mener at en rytter kan ikke støtte en hest. Det blir utrolig tungt for rytteren, og hesten blir for avhengig av å kunne lene seg på rytteren sin. Anky sier at selv vil hun helst gjøre minst mulig. Er målet å bli sliten burde man heller ri flere hester, sa hun til Fredrikke. Helt i slutten av økten får hun publikum til å klappe litt rolig når Fredrikke er klar, slik at Dais skulle få muligheten til å venne seg til det. Det oppleves som litt overveldende for hesten, men med litt mental støtte fra Anky på bakken går det greit.    anky_tredje-rytter12.jpg

 

Neste rytter er Kirsti Svaboe. Hun har tidligere vunnet høye klasser her på AEG, i sprang. Nå rir hun på clinic for Anky på sin seksårige dressurhest Finesse. Finesse blir beskrevet som en fornuftig og meget ridbar hest. Kirsti hadde dessverre en ulykke med en unghest hjemme på gården i 2013, hvor kneet hennes ble knust. Etter flere operasjoner hvor leger prøvde å pusle sammen kneet ble det dessverre ikke bra nok til å kunne fortsette med sprangridning. Derfor startet hun med dressur og gikk til innkjøp av Finesse.

anky_tredje-rytter22.jpg    Her igjen fokuserer Anky mye på myke hender og en avslappet hest. En arena slik som AEG kan være en utfordring for alle hester, spesielt når mennesket på toppen gjerne er litt spent for å ri for en kjent rytter. I motsetning til Fredrikke og Dais lå fokuset her mye i å ri hesten aktivt frem for å kunne utføre øvelser slik som sjenkelvikninger og galoppbytter på en god måte. Eller som Anky sa det, «gåsehud-verdig».

 

Kirsti hadde tidligere sagt at Finesse utfører ett godt øket trav og nettopp dette trakk Anky frem. Hun fikk Kirsti til å vise det økede travet slik at hun kunne bruke dette til å jobbe videre på sjenkelvikningene og galoppbyttene. Ved å gjøre dette fikk hun både Kirsti og Finesse til å tenke mer frem. Resultatet ble rett og slett gåsehud-verdige bevegelser.

Siste rytteren som skulle få ri for Anky var Grete Bergstrøm på hesten Felicia. Felicia blir beskrevet som en hest med egne meninger. De rir høye klasser i dressur og håper på å ri Grand Prix snart. Felicia var meget anspent og hadde litt vanskelig for å holde konsentrasjonen på rytteren sin. Derfor startet de med å få Felicia til å skritte kontrollert og rolig. Anky la vekt på at hesten skulle ta ett steg om gangen og at den ikke skulle få muligheten til å bli stiv. Blir den stiv har man liten sjanse til å oppnå den kontrollen man ønsker. Fremdeles er det ro som er hovedfokuset, alt i alt.

Anky-clinic2.jpg    Anky-clinic1.jpg

 

Selv om denne hesten og rytteren er på et høyere nivå går de samme poengene igjen. Det skal være ro over ekvipasjen, men likevel skal hesten tenke fremover og ha aktive gangarter. Det er viktig å ikke bruke hjelpemidler unødig, eller for lenge. Om en ikke får noe reaksjon av hjelpemiddelet kan man like la være å bruke det.

Alt i alt var Anky sin clinic innholdsrik og god. Hun var flink til å ikke snakke over hodet på de interesserte og gjorde seg godt forstått. Hun er energisk og morsom, og det er slettes ikke vanskelig å se at hun kan det hun driver med. Det er flott at hun inkluderer publikum og inviterer til spørsmål, slik at hun ikke mister noen underveis.

Anky_Pferd.jpg FERDs representant Kristin G. Andresen og Anky Van Grunsven på standen til AK Hestesport, hvor Anky signerte autografer etter clinicen