Marte Svenkerud har holdt på med hest hele livet, og er en av dressurrytterne som har startet under AEG i år. Hun holder til daglig til på Nittedal Hestesportsenter, og er utdannet til både ridelærer trinn III og trener trinn I. Vi i hestefrelst.no bestemte oss for å bli litt bedre kjent med henne.

 

Tekst: Sigurd Heill
Foto: Maiken Fjeld-Engh

Marte har ikke bestandig vært dressurrytter. Hun red også litt av alt helt til hun var rundt 15-16 år gammel, men da hun fikk hesten Maximillian i 2009 tok dressurinteressen over. Hun startet å ri for dommer og trener Gunn Skovholt, og allerede i 2010 var Marte og Maximillian klare til å starte NM Young Rider.

- Han var gammel, men en veldig god læremester, forteller Svenkerud. Han ga henne et bein innenfor dressursporten og førte henne til riktig trener, og i hennes egne ord var det han som ga henne muligheten. Da Marte tok ridelærerutdannelsen hadde hun også med seg Maximillian til Starum, og mot slutten gikk han litt i rideskolen hjemme på Nittedal og gledet elevene der.

Marte har mye privatundervisning for elever på senteret deres hjemme, men er også noe på staller i området rundt. Hun instruerer hovedsakelig i dressur, men tilbyr også treninger på et lavere nivå i sprang hvor de jobber med enten hinder eller bommer. I tillegg til dette tar hun også inn hester i trening for tilridning.

Marte-Svenkerud_Skoglys-Wivienne-2.jpg

Ettersom de driver rideskole valgte Marte å ta ridelærerutdannelsen i 2011 på Starum. Hun gikk gjennom alle trinnene fra én til tre, og sitter nå med kunnskap fra den høyeste ridelærerutdannelsen vi har i Norge. Det var noe hun ønsket å gjøre både for trygghetens skyld med tanke på rideskolen, men også for å kunne anvende kunnskapen i den daglige driften. Hun forklarer også at det var en veldig grei utdannelse å ta for å ha det på papiret.

Et opphold i Danmark har også stått på kartet for denne unge damen. Etter utdannelsen på Starum jobbet Svenkerud hos Ellen Birgitte Farbrot, som hun også har ridd for da hun var yngre. Farbrot er en norsk dressurrytter bosatt i Danmark, hvor hun jobber med hest på heltid. Hun og Marte har utviklet et ganske godt forhold i løpet av tiden de har tilbragt sammen, både under arbeid og i undervisnings-situasjoner.

Ellen Birgitte (eller EB, som hun populært kalles) red også under AEG i år. Med en dose mer erfaring enn Marte har hun opptrådt som en slags fadder, i tillegg til å tre inn i rollen som trener under stevnet, sammen med Gunn Skovholt. Hun var også på besøk i Norge helga før AEG brakte løs, så da fikk Marte muligheten til å ri litt for henne i forkant.
- Jeg trives godt med å ri for EB, og hun er også i veldig god tråd med Gunn og de andre jeg rir for. Videre forteller Marte at Ellen Birgitte har ridd så mange ulike hester at hun har en løsning på så å si alt. Hun vet hvilke knapper man skal trykke på for å oppnå det ønskede resultatet hos hvert individ, og hun er veldig flink på dette med detaljer.

Marte-Svenkerud_Skoglys-Wivienne-1.jpg Marte-Svenkerud_Skoglys-Wivienne-4.jpg Marte-Svenkerud_Skoglys-Wivienne-5.jpg

 

En vanlig hverdag for Marte består gjerne av hest fra morgen til kveld. Først og fremst gjør hun unna stallarbeidet, både i rideskolestallen og den mer private stallen ved småbruket der hvor blant annet hennes egen hest står. Etter det setter hun i gang med å trene hester og ri, og deretter er det tid for å instruere. Noen velger å ha ridetimer på formiddagen, men de fleste har det lengre ut på ettermiddagen etter skole og jobb. Det er rideskole fra 16.00-19.30, og så er det gjerne enda flere undervisningstimer etter det igjen, så de fleste kveldene går med til undervisning.

En av hennes beste opplevelser med hest var fra ponnitiden, da Marte var rundt 12 år gammel. Hun og ponnien hennes startet en sprangklasse under Lier horseshow, og selv om det var rundt 80 startende i klassen var det likevel hun og ponnien hennes som stakk av med seieren. De hadde ikke mye erfaring og den firbente var av en noe eldre modell enn de fleste, men de bare red på og kapret førsteplassen.

I tillegg til selve prestasjonen husker Marte veldig godt alle forberedelsene hun hadde gjort i forkant av stevnet, og disse henger enda godt igjen.

Nå er det ikke lengre sprang hun konkurrerer i, men likevel går det ut på mye av det samme; Hun mener det er viktig å være godt forberedt på stevnedagen, og å ha god tid til alt det man skal gjøre. På oppvarmingsbanen gjør hun heller ikke ting hesten synes er vanskelig, slik at både hest og rytter inntar arenaen med selvtillit. Man må beholde roen gjennom hele dagen og føle seg trygg på det man skal gjøre, og ettersom hester er vanedyr pleier Svenkerud å utføre det så vanlig som mulig.

-Vi bruker aldri noe nytt utstyr på stevner, og vi varmer opp slik vi pleier ellers. Vi prøver å holde oss til vanene våre hjemmefra, det får hesten til å føle seg trygg.

   Marte-Svenkerud_Skoglys-Wivienne-6.jpg

 

I tillegg til dette har Marte et ekstra knep for å lykkes på stevner; kvelden før start pleier hun å visualisere programmet fra begynnelse til slutt, en prosess som gjerne tar litt tid. Hun soner inn og går gjennom rittet og alle dets detaljer, og på denne måten får hun litt overskudd mens hun rir. Blir hun usikker går det utover ridningen. Hun skal heller ikke trenge å tenke på programmet, det skal gå av seg selv, så hun er nøye på å forberede seg veldig grundig før hun skal ut og prestere.

 
I likhet med alle de andre rytterne under AEG kom ikke Marte Svenkerud alene. Med seg hadde hun sin partner og venn, Skoglys Wivienne, en norskoppdrettet varmblods fra Skoglys stutteri av oppdretter Else Hasvold.

Marte-Svenkerud_Skoglys-Wivienne-3.jpg      Marte og den røde hoppa har vært et team i snart fem år. Deres første møte var på Starum, da Marte tok siste trinn av ridelærerutdannelsen sin. Wivienne ble utdelt til henne som en remontehest, altså en unghest som er innridd uten å være tilridd. På trinn tre fikk de kommende ridelærerne i oppgave å ri til en slik remontehest, og etter åtte uker var gått skulle egentlig Marte og Wivienne skille veier.


- Jeg følte meg så veldig hjemme på henne. Hun har ikke de største gangartene, men hun er så fin å ri på og gir en god ridefølelse. Hun virket også til å ha en sunn og god kropp.

Det hadde seg slik at Wivienne skulle selges, så da fikk Marte spørsmål om å ha henne i trening for salg. Hun sa ja, men ettersom folk begynte å vise interesse for å spikre fast et kjøp bestemte Marte seg for at hun ville ha henne selv.


- Wivienne sin beste side er at hun er veldig følsom, men det er muligens den dårligste også, ler Marte.

Videre forteller hun at Wivienne har veldig lett for å bli spent og knytte kroppen, og at hun kan være veldig oppmerksom på omgivelsene og lydene rundt seg. Det er noe de jobber med hele tiden, det at hesten skal slappe av og ha oppmerksomheten på Marte. Om hoppa blir spent går hun ikke helt gjennom i kroppen og blir uoppmerksom, men ifølge Svenkerud er dette noe som bare blir bedre og bedre.

Det var egentlig ikke planen at de to skulle delta på AEG i år. Wivienne er enda ung med sine 9 år, så Marte hadde ikke tenkt å sende interesse i utgangspunktet. Likevel fikk hun tips om at de burde prøve seg, og etter et vellykket stevne på Epona nå nylig bestemte Marte seg for å sende interesse likevel. Først ble de tatt ut som 1. reserve, men ettersom to av de andre deltakerne trakk seg fikk Marte og Wivienne sin mulighet til å skinne.

Den norske varmblodshoppa taklet AEG-opplevelsen overraskende bra, til tross for at Marte selv var veldig spent på hvordan hun skulle ta det. Dette var deres første gang i en arena som denne, og det kunne lett ha gått begge veier med en så sensitiv hest. Likevel var Wivienne på jobb og lyttet godt til rytteren sin hele veien, og selv om de fortsatt var et stykke unna premie i år var det likevel en veldig fin erfaring for dem. Det lover godt for fremtiden deres!      Marte-Svenkerud_Skoglys-Wivienne-8-(1).jpg