Etter den spennende CSI2* Grand Prix klassen som tok plass søndag formiddag, var det en kjapp pressekonferanse som stod for tur for de pallplasserte nordmennene, samt klassens banebygger.

Tekst: Ylva Heyn Friberg
Foto: Agnethe Korsell

Geir Gulliksen, Johan-Sebastian Gulliksen og Martine Myhrer Dyngeland, samt banebygger Terje Olsen-Nalum møtte søndag ettermiddag opp på presserommet for en prat rundt dagens CSI2* Grand Prix i 1.45m. Banen bød på utfordringer for mange ekvipasjer både i forhold til høyde og distanser, men to av de plasserte i klassen; Geir Gulliksen og Martine Myhrer Dyngeland, hadde bare lovord å komme med til banebygger Terje Olsen-Nalum.

Geir forteller at hesten han red under dagens klasse; Arakorn, ble funnet av han og datteren Victoria Gulliksen ved en tilfeldighet mens de var i Rotterdam for å se på en annen hest. De så han under et stevne der, prøvde han ikke lenge etter, og bestemte seg for å kjøpe etter å ha testet han. Ifølge Geir er han en hest som hopper veldig bra og som somregel går feilfritt.

- Vanligvis så går han feilfritt. Jeg har hoppa 18 klasser med han, og jeg tror han har gått 15 av dem feilfrie, forteller Geir.

- Planen for dagen var å gå feilfritt, og så prøve å gjøre vårt beste. Men, jeg var ikke helt fornøyd. Jeg vant jo, og det er jo et bra resultat det, men jeg hadde ikke noen perfekt omhopping. Planen min var egentlig at jeg skulle få litt mer plass mot det siste hinderet, også hatt sju steg, istedenfor åtte steg som det ble - det var veldig kort for meg. Men så tenkte jeg samtidig at jeg egentlig hadde missa, siden jeg visste at de andre red raskere uansett. Så det var ikke noe vits å prøve å ”børne” ut – da var det bedre å bare legge rideveiene opp litt bedre, sier en optimistisk Gulliksen.

Den unge og lovende Johan-Sebastian Gulliksen måtte ta seg til takke med andreplass under dagens Grand Prix runde. Taktikken for rundene hadde han klar for seg.

- Jeg tenkte egentlig første runden å bare å ri min runde, også ri min andre runde, og så prøve å gjøre det beste ut av det. Og det funka egentlig veldig greit, forteller Johan.

Dessverre ble det en bom ned i omhoppingen, og det var det lille som skulle til for å miste ledelsen over faren. Til tross for dette, bærer han ikke noe nag. Når han blir spurt om hva synes om å konkurrere mot faren, svarer han leende:

- Neimen, det er gøy det !

Far Geir på den andre siden, har en litt tøffere innstilling til det å konkurrere mot sønnen.

- For meg er Johan en konkurrent som alle andre. Jeg prøver ikke å slå han noe mer enn alle andre, men jeg prøver å slå alle. Her er det ikke noe ”mercy”. Når vi konkurrerer så er vi konkurrenter, sier Geir Gulliksen bestemt.

Når det kommer til Martine Myhrer Dyngeland, som gjennomførte en strålende grunnomgang på Douglas Hill, er hun svært positiv - til tross for at det gikk noen bommer ned i omhoppingen. Den største utfordringen for henne var det å holde hodet kaldt, og la hesten gjøre jobben sin.

- Han kan være litt gæren, og det er litt mye av han til tider. Han er egentlig veldig spesiell av banen, men veldig hyggelig inn på banen – da gjør han jobben sin. Alt i alt er det en god hest, legger hun til.

En ting som Martine Myhrer Dyngeland er sikker på, var at banen var god.

- Banen var veldig bra, jeg var veldig fornøyd med den. Den hadde fine linje, og ga en litt å tenke på, forteller Dyngeland.

- Terje er desidert den beste banebyggeren vi har i Norge, legger Geir Gulliksen til.

Du ser veldig stor forskjell når han bygger. Hvis vi skal trene oss til å bli bedre internasjonalt, så må vi sånne type baner som her. Som har litt krav, og som det er litt linjer i. Dette er en vanskelig arena å bygge på, og også for hestene å hoppe på. Da blir det selvfølgelig utfordrende å være banebygger.

Banebygger Terje Olsen-Nalum forteller at det ikke alltid er like lett å bygge baner som er gode for ekvipasjene.

- I utgangspunktet er det veldig mye å ta hensyn til. Alle hjørner, kortsider o.l. spesielt. Man må være veldig forsiktig med oxerene, siden mange hester kan finne på å trekke seg midt i spranget, fordi de ser noe i et hjørnet eller blir skremt av noe som skjer, forteller den rutinerte banebyggeren.

- Dette går jo mye på erfaring, også tror jeg det er veldig viktig som banebygger, å høre på de som rir, avslutter Terje.

thumbnail_pressekonferanse-(1).jpg
De pallplasserte og banebyggeren samlet i presserommet.