Fredag kveld var det duket for Fredags Matiné, og showet bød på drøssevis av humor. Det var nesten slik at tårene trillet innimellom av alle de morsomme kommentarene og påfunnene, og denne kvelden var det pent lite som kunne tas uten en klype salt.

Tekst: Sigurd Heill og Rikke H. Dahl
Bilder: Maiken Fjeld-Engh og Rikke H. Dahl


I dag var det ført opp flere morsomme punkter på planen; kostymehopping, «mounted games vs sprangridning» og høydehopping.

fredagsmatine_western-(1-of-1)-3.jpg   

Første morsomhet var kostymehoppingen, sponset av Equilife. Her var det representanter fra flere forskjellige grener, og etter å ha presentert sin gren skulle de ri en runde på sprangbanen.

Det var god stemning i salen, og med speakeren på plass var det klart for kveldens første team. Solveig Fotland Newermann og Maia Stange Røsholm entret arenaen på hver sin hest, fullt ikledd westernutstyr.

 

Først red jentene sikksakk i så høyt tempo de klarte å kontrollere, for så å ri en klassisk westernøvelse- spinn. Deretter skulle de åpne og lukke en port fra hesteryggen, og helt til sist skulle de rygge gjennom en passasje.

 

Etter dette fikk de vurdering av dommer panelet, som satt midt på banen og fulgte med. Det var fire dommere ikledd mer eller mindre latterlige kostymer, og de hadde fått i oppgave å dømme hver sin gren. Western-dommeren Bernt Håkon Stiansen fant ut at han skulle vise jentene hvordan det virkelig skulle gjøres, så han satte seg opp på en av hestene og red gjennom løypa. Det så ut som om han hadde fått øvd litt mer enn jentene, og satte seg eplekjekt ned ved dommerbordet igjen etter endt ritt.

Jentene red ut av hallen, og da de kom inn igjen satt de oppå hver sin spranghest, et sted de sannsynligvis følte seg litt mer hjemme. De skulle denne gangen ri en form for en stafett, og hestene var kledd i alt fra hatter og skjerf til glitter på rumpa. De hoppet banen i god fart med publikum som en ivrig heiagjeng på sidelinjen.

Etter cowgirl-power var tid for dressurteamet, og Connie Bull kom ridende inn på en hvit, staselig ganger. Åge Dagfinn Eide Askeland kom sprettende like bak, og hesten hans ga virkelig publikum et underholdende show. Den hoppet og bykset rundt hele banen, i likhet med rytternes meget elegante hjelpere. De viste frem alt fra galoppøkninger til changementer, og Åge sin hest så nesten ut som om den hørte hjemme på en rodeo- kanskje den egentlig tilhørte western-jentene? Publikum gapskrattet, men heldigvis hadde Åge god balanse og ekvipasjen ungikk å hoppe opp på dommerbordet. Men det var bare såvidt!    fredagsmatine_dressur-(1-of-1)-2.jpg

 Ekvipasjene red hver sin runde over hindrene og gjorde god figur, men det kunne umulig ha vært særlig behagelig å hoppe såpass høyt i dressursal. All ære til dem!

Med klapp og livlig stemning i salen kom det neste paret inn. Denne gangen var det Mikkel Flam og Emely Karoline Paulsen som fikk salen til å le, og de gjorde det med stil. Mikkel red på en flekkete shettis og Emely satt på ryggen til en kjekk liten fjording. De var meget stilig kledd i blendende stil fra 80-tallet, til og med skoene deres lyste opp i ulike farger. Emely tok mikrofonen og introduserte dem med en amerikansk aksent.

fredagsmatine_disco-(2-of-2).jpg    -We are disco riders from Hollywood!

Disco-dommeren ga oss en introduksjon av grenen mens rytterne hadde sin oppvisning. - Det er dette som er fremtiden!

Emely viste noen triks fra fjordingen, men Mikkel gjorde alt i sin makt for å holde seg på ryggen til den lille shetlandsponnien. Det var mildt sagt et humoristisk syn å se han prøve å bestige ponnien, som for øvrig bare bukket og sprang av gårde til andre siden av arenaen.

Ingen discoryttere ble skadet under denne oppvisningen.

Etter å ha vist seg frem gjorde de som western-jentene og lånte seg et par spranghester. De store brune var kledd i alt fra blinkende fortøy til det populære rumpe-glitteret (fordi det blir aldri nok glitter). Mikkel og Emely red en forrykende runde og fikk gode poeng fra dommerpanelet.

Det nest siste paret ut var Cornelia Emilie Kasin og Francesco Aldo Groppi, som skulle vise frem sine kunster innen voltige. De hadde fått låne Emely sin fjording fra tidligere, og på tross av at Francesco lattermildt innrømte en aldri så liten skepsis til den kule gule, så leverte de en bra oppvisning.

Først ut av de to var Cornelia, og med en elegant oppvisning med flere klassiske øvelser og et par kontrollerte, luftige svev kunne hun nok si seg fornøyd. Fransesco var nestemann ut, og selv om han var en smule stivere og ikke like elegant overlevde han turen med et smil. Etter dette hadde de to rytterne en liten oppvisning fra hesteryggen samtidig, og på tross av et aldri så lite antiklimaks gikk dette også bra. Voltigedommeren tok til tårene idet hun beskrev at det var det aller vakreste hun noen gang hadde sett.   fredagsmatine_voltige-(2-of-2).jpg

 I likhet med de andre før dem gjeninntok de arenaen på spranghestene sine. De firbente var prydet i fargerikt utstyr som lyste opp hele salen, og på tross av at Fransesco endte med en noe overdrevet tid på hele 135 sekunder klarerte voltige-teamet hindrene, de også.

Siste paret i kostymehoppingen var klare, og denne gangen var det rett inn med to store brune. Sprangteamet Fredrik Seim og Jon Harald Gulliksen var utkledd som ingen ringere enn Pål Flam og Geir Gulliksen, og publikum jublet, smilte og lo over de overdrevne imitasjonene. Rytterne red hver sin runde over hindrene med kjent stil og endte opp med en helt identisk tid på 33,95 sekunder. Sammenlagt red de på 67.90 sekunder, og med den raskeste tiden tok de seieren i kostymehoppingen. Hva ellers skulle man ha forventet av Pål Flam og Geir Gulliksen?

Det var duket for premieutdeling, og paret med mest stilpoeng til slutt var western-jentene. Paret med best tid i stafetthoppingen var Fredrik og Jon Harald, AKA Flam og Gulliksen. Blomster og rosetter ble delt ut, etterfulgt av den obligatoriske seiersrunden. Det var ingen hester å se under premieutdelingen, men rytterne var såpass spreke at de galopperte rundt for egen maskin.

fredagsmatine_vinnere-(1-of-1).jpg

Speakeren takket AK Hestesport og Smart Stall for hjelp med pynting og pryding av hester.

Banen ble ryddet og det ble gjort klart til mounted games.

Det var tre lag til start: Lotta og Lise i hvitt, Veronica og Nina i lilla og Henriette og Frida i blått.

Det var flere runder med en del ulike stafettformer og en god dose spenning. Lekene foregikk på typisk vis, og etterhvert ble det klart hvem som skulle stikke av med den sammenlagte seieren.

Til slutt var plasseringen slik:

Førsteplass: Lilla lag
Andreplass: Blått lag
Tredjeplass: Hvitt lag

Men det var ikke nok med det. Slalompålene ble satt opp igjen Sebastian Langeland på ponnien Pelle kom ridende inn, tett etterfulgt av Birk Braaten Johnsen på nordlandshesten Sirius. De unge sprangrytterne skulle få presentere sine evner innenfor mounted games, og Sebastian vant første racet med glans.

Mounted_Games_vs_sprangryttere2-(2).jpg Mounted_Games2-(1).jpg

 

Andre racet var kopperace, det var masse klapp i salen og god stemning. Sebastian og Pelle tok seieren i denne runden også. Foreløpig var stillingen fire poeng til Sebastian og to poeng til Birk, og etter at Langeland vant det siste racet også var det ikke noe tvil om hvem som var vinneren. Guttene tok seg en seiersrunde som ganske raskt utviklet seg til et kappløp, og publikum heiet og ropte til den store gullmedalje.

Siste punkt på planen for dagen var høydehopping sponset av FERD, noe publikum tydelig hadde gledet seg til. Salen var våken og støynivået var høyt idet rytterne kom over muren, men selv heiaropene kunne ikke måle seg med hinderet i sin store prakt.

Det var seks ekvipasjer som skulle få utfordre seg selv i dag, og én etter en kom de ridende ut i arenaen for å hoppe. Norske Benedikte Endresen med hesten Comic var først ut og en tydelig publikumsfavoritt, Fredrik B. Seim og Cornets Ispahan P.P var andremann. Tredje, fjerde og femte over muren var alle dansk, og førstemann til å hoppe av dem var danske Rikke Andersen med Fortuna 416. Etter henne igjen red Torben Frandsen på Carpe Diem, og Simon Yde på Coeur de Cento var siste danske ut. Helt til sist av alle de startende kom norske Åge D. E. Askeland på hesten Winny, fulgt av musikken Mr. Boombastic.

Høydehopping.jpg

Til å begynne med var muren 150 cm høy, og ingen som så ut til å ha vansker med å forsere den. Alle ekvipasjene fløy over og landet trygt på andre siden. Andre runde på 170 cm så også alle ryttere helskinnet gjennom, men i tredje omgang måtte Fredrik B. Seim takke for seg da han og Cornets Ispahan P.P opplevde at 185 cm ble deres grense i dag.

På den fjerde omgangen målte hinderet hele 195 cm, og jubelen var stor da Benedikte Serigstad Endresen kom seg feilfritt over atter en gang. Det gjorde dessverre ikke den danske jenta Rikke Andersen, så hun og Fortuna 146 fikk ikke muligheten til å hoppe den siste høyden.

Høydehopping_3-sma.jpg Høydehopping_3-sma2.jpg Høydehopping_3-sma3.jpg

 

Første deltaker ut på 200 cm var Benedikte. Hun og Comic gjorde god figur i spranget, men dessverre berørte de en av de øverste klossene i svevet. I et par øyeblikk så det ut til at den skulle bli liggende, men dessverre deiset den i bakken til slutt. Likevel var det ingen av de andre gjenværende rytterne som kom seg over feilfritt, på tross av publikum sine innstendige heiarop og oppmuntringer.

Det endte med at fire ekvipasjer stod ved siden av hverandre på pallen for å dele premien og berømmelsen. Publikum pakket sakene sine og tuslet ut av salen etter dagens show, og etter stemningen å dømme under matinéen hadde alle storkost seg med oppvisningene.

Alt i alt hadde det vært en vellykket kveld stappet full av morsomheter, og folk hadde virkelig fått kjørt magemusklene etter alle latterbrølene å dømme.