Onsdag var det duket for dressur clinic med tidligere landslagstrener Lars Rasmussen. Det var et forventningsfullt publikum som satte seg i salen for å høre hva den kunnskapsrike treneren skulle formidle.

Tekst: Tuva O. Stenshol
Foto: Mille Tofthagen

Rasmussen entret arenaen, og med seg hadde han fire ulike dressurryttere. Rytterne hadde ulike hester som alle hadde ting å jobbe med. Uansett var det en gjenganger hos rytterne, nemlig fremdriften på hestene.

Clinicholderen selv kunne fortelle at han kjente sommerfugler i magen, - noe som er fullt forståelig når clinicen ble holdt etter Anky van Grunsven sin, kvelden før.

thumbnail_LarsR1.jpg

Innledningen til clinicen gikk ut på at treneren gikk i gjennom utstyret de ulike rytterne hadde på seg, og kommenterte dets passform og virkning. – Det er viktig at vi ikke snører hestenes munn sammen, sier Rasmussen. Nesereimen skal ikke være stram, men den skal heller ikke være for løs, fortsetter han. Lars finner en nesereim som sitter litt for stramt på en av hestene, og mener at dette er avgjørende for hestens holdning, og om den er spent eller ikke. – Jo mer makt rytteren bruker, jo mer stritter hesten i mot. Sånn fungerer det også med nesereimen, sier Lars.

Videre så han på rytterens sal. – Salen må passe hestens rygg. Tre fingre inn over manken, for å sjekke at salen ikke presser på manken. Den må være bred nok, slik at hesten får bevegd ryggen sin. Hesten må ha god plass hele veien, forklares det. Salen skal ligge i balanse, slik at setet er det dypeste punktet, legger han til.

Rasmussen anbefaler spesielt unge ryttere å kutte ut all polstringen i salene og på buksene. Han forteller at en helt vanlig dressursal og en vanlig ridebukse gjør at rytteren kommer mye bedre ned i salen, og får en bedre sits.

Flere ting ble nevnt i forhold til fokus på hesten;

- Det er et altfor stort fokus på hestens bevegelser, og hvor voldsomme bevegelsene skal være, fordi det ser ”flottest” mulig ut. Det vises frem 5- åringer i passasje, og passasje er ikke noe hesten skal kunne i en så ung alder! I tilegg snakkes det om at hester er helt fantastiske, men det er det ingen som klarer å vite før man har sett psyken på hesten. - For det er det som avgjør om det blir en god hest eller ikke.

Han forteller også at han ser mange dyktige ryttere rundt omkring, men de fleste er for dårlig trent. –Felles for ryttere er at de mangler koordinasjon, spenstighet og bevegelse i kroppen. Uten dette vil få klare å leve opp til de ambisjonene de kanskje har, informerer Rasmussen. Nå hjelper det ikke å løpe å skaffe seg en personlig trener, og pumpe jern foran speilet, for det er ikke det ryttere trenger,fortsetter han. Rasmussen anbefaler variert trening som dans og yoga. Han konkluderer med at; Har man ambisjoner, må man trene.

De ulike ekvipasjene rundt treneren ble kommentert etter hvert som han kunne se ulike ting som måtte justeres. Raskt merket man at fokuset lå på hestens løsgjørelse og fremdrift.

Flere ganger ble rytterne bedt om å trykke hestene enda mer frem. Tilskuerne i salen fikk høre at en hest skal søke naturlig mot tøylen, samtidig som den bærer seg selv.

- Man skal aldri bære en hest rundt på banen, sier Lars.

thumbnail_LarsR2-(1).jpg

Under undervisningen av de ulike rytterne, blir det forklart at det skal være en jevn fremdrift hos hesten. Ofte kan rytterens sjenkler bli litt for effektive, noe som kan føre til det motsatte av hva som egentlig ønskes av hesten. Hesten kan bli tammere, og mer ulydig for sjenkel i stedet for å bære seg, og gjøre gangarten mer energisk.

- Det hjelper heller ikke på hestens lydighet at rytteren bruker hendene til å tøye og bøye hesten i alle bauer og kanter, sies det mens treneren viser med sine egne hender. Det skal komme fra sjenkelen!

På moten nå om dagen er løse og runde hester, nevner Rasmussen. Han forteller at i stedet for en hest som er løsgjort og bærer seg riktig, ser man hester med all vekt på fremparten, og null energi i bakparten. Hvis en skal løsgjøre en hest er selvbæringen og fremdriften nøkkelen, understrekes det.

I undervisningen av rytterne fikk Lars hestene til å ”stretche” seg frem mot tøylen. Hestene kunne lett bli statiske og spente i muskulaturen. Det ble derfor lagt vekt på at kraften bakfra gjorde det slik at hesten strakk seg frem, og tenkte fremover. Også i skrittepausene ble rytterne bedt om å ha hestene i et skritt hvor de tenkte fremover.

- Selv om det er en pause, er det ikke helt pause, sier Lars til en av rytterne med et smil.

Galoppøvelsene var varierte for rytterne. Sjenkelvikninger ble brukt for at hestene skulle holdes rette, samtidig som de la vekt på riktig bakbein. Red de på høyre hånd, skulle vekten ligge på høyre bakbein. Deretter gikk det over på økninger og samlinger av hesten, samtidig som hesten holdt seg i balanse, og aksepterte sjenkelens beskjeder . – Kontroll er viktig uansett nivå, forteller treneren.

Clinicen avsluttes med at Rasmussen forteller litt om hva han anser som en god rytter;

- Rytteren skal ha kontakt med hesten, og klare å få ting på plass. Selv om det oppstår krangler mellom hest og rytter, må rytteren klare å være ydmyk ovenfor hesten. Det er viktig å kunne tolke signalene som hesten sender oss, - kommunikasjon er viktig.

Sponsoren av clinicen var Drammen Spring Tour, og deres representant Pernille Strand overrakte blomster til Lars etter den lærerike clinicen.