Torsdag kveld var det egentlig planlagt clinic med den irske rytteren Gerry Mullins, men da han ble værfast i Amsterdam steppet den spreke svensken Jens Fredricson inn i hans sted. Under clinicen var det lagt stor vekt på det mest grunnleggende, i likhet med Jur Vrieling som hadde delt sin kunnskap dagen før. Clinicen var sponset av Kvitfjell Eiendom.

Tekst: Sigurd Heill
Foto: Maiken Fjeld-Engh

Jens Fredricson er en rytter med mye erfaring, og med sine 30 år i hestebransjen har han mye godt å fare med. Han er med på det svenske landslaget i sprang og deltok under OL i London 2012, hvor svenskene kom på 6. plass. Han er med andre ord en rytter med mye erfaring, og det var flere som ga uttrykk for å glede seg til å høre på hva han hadde å si.

Inn på banen kom Ole Kristoffer Meland på hesten Vilbergs Classy Boy, en seks år gammel sort vallak. Classy Boy ble beskrevet som en talentfull hest, men det ble også sagt at han hadde noen nerver utenpå kroppen. Demorytter nummer to gikk under navnet Emely Karoline Paulsen, og hun kom ridende inn få minutter etter Ole. Hesten hennes Cabaris ble introdusert som en syv år gammel hoppe, så begge hestene var ganske unge og relativt ferske.

Først ba Fredricson dem om å skritte rundt arenaen. Svensken vendte seg mot publikum og begynte å forklare et ganske elementært, men likevel utrolig viktig prinsipp: Hester kan man ikke lure, sa han. De er følsomme overfor rytteren, og om rytteren er nervøs eller anspent vil hesten reagere på dette. En av de aller viktigste jobbene våre som ryttere er derfor å være rolig og avspent, for om vi er det vil vi kunne veilede hesten på en selvsikker måte og tilby den trygghet. Dette vil føre til at både hest og rytter slapper av og jobber godt, sånn som det skal være.

Jens hadde veldig god kontakt med publikum hele veien, og oppfordret de som fulgte med til å stille spørsmål og komme med innspill med jevne mellomrom. Han var også flink til å veksle mellom å instruere rytterne og forklare hva han observerte, for så å meddele det med publikum i forklarende monologer.

 

  

Først jobbet rytterne med å få hestene til å slappe av. Etter at de hadde fått en god titt på arenaen ble det snakk om at de skulle senke hodet, jobbe over ryggen og tenke fremover. Det var også viktig at hesten skulle kunne stole på mennesket på ryggen, og at rytteren skulle ha kontakt med hesten gjennom hjelperne sine. Dette var for å undersøke om hesten var avslappet og oppmerksom, og for å sjekke at den enda jobbet på lag med rytteren.

- Nummer én på lista over ting som er essensielle for ridning er fremdrift, forklarte Fredricson. Hesten må bevege seg forover, hvis ikke har man ikke mye å jobbe med. Nummer to var at hesten skulle «spore», altså gå på korrekt spor med bakbeina i samme spor som frembeina.

 

Retthet hos hesten var noe som ble vektlagt under hele clinicen. Alle hester har en svakere og en sterkere side, akkurat slik som vi mennesker er høyre- eller venstrehendte.
– Om du er høyrehendt og jeg legger en tannbørste i din venstre hånd, så vil det være vanskelig for deg å pusse tennene godt. Slik er det for hestene også.

Han sier man skal fokusere på å myke opp den sterkere siden, og styrke den mykere siden. Når man rir hesten på volte skal den fortsatt spore korrekt, men man skal stille hesten og forme den for sjenklene. Det er viktig å huske på at stillingen skjer i hestens nakke, man skal ikke bare bøye halsen. Det er fremme i pollen, nakkeleddet, at stillingen forekommer, og det er den som gagner hesten. Om man bare bøyer eller overbøyer halsen blir det ikke rett (korrekt.

Rytterne jobbet litt rundt banen i både skritt og trav, og så begynte de å jobbe med løsgjørende arbeid. Jens stilte seg opp foran publikum og illustrerte øvelsen med hjelp av sin egen kropp, for så å instruere rytterne mens de jobbet med sjenkelvikninger i trav. Etterhvert begynte hestene å pruste godt, og da forklarte Jens at det var fin gymnastikk for de firbente å jobbe på denne måten.

Videre gikk arbeidet over på bommer. Det lå to bommer midt på banen, og rytterne skulle skritte over disse før de utførte øvelsen i trav, også. Her var målet at hestene skulle strekke seg ned over bommene, løfte knærne og bruke magemusklene. Jens forklarte det at å ri kavaletter er god trening, men da må man passe på at man gjør det riktig. Det er bedre å ri korrekt over to kavaletter enn å ri dårlig over ti.

- Når hesten skal hoppe skal den bruke kjernemuskulaturen for å ta av, den skal ikke bare kaste opp halsen for å komme seg opp. Det samme gjelder med bomarbeid. Hesten må bruke kroppen riktig!

    

 

Det neste temaet som ble tatt opp var overganger. Jens påpeker at overganger også er veldig styrkende og gymnastiserende, og at man derfor burde ri massevis overganger i løpet av en økt. Likevel er det et viktig poeng at det er god kvalitet over dem, hvis ikke vil det ikke ha så stor effekt.

-Vi skal gjøre hestens jobb så lett og ukomplisert som mulig, sier svensken. Han sier man må holde en retning med treningen, ha et system, slik at hesten forstår og at man har en lineær utvikling. Som rytter er det viktig å være tålmodig, for det å jobbe med hester kan til tider være en veldig frustrerende affære. Man må beholde roen og være profesjonelle.
- Man må jobbe med hesten uten følelser, men ha god følelse for hesten. Man må være nøytral, saklig og tålmodig.

Rytterne begynte å arbeide i galopp, og hestene var nå gode, varme og avslappede etter å ha jobbet seg gjennom det grunnleggende. Det var på tide å begynne å hoppe, og foran rytterne stod det en bane med små kryss.

Førstemann ut var Ole og Classy Boy, men vallaken refuserte allerede på første hinder. Fredricson skjønte med en gang at hesten reagerte på hinderstøttene som stod gjemt i hjørnet bak hinderet, og etter å ha latt Classy Boy se litt nærmere på dem var det ikke lengre et problem. De jobbet videre under svensken sin instruksjon, og fokuset lå på at hesten skulle være avslappet og jobbe godt med kroppen gjennom det hele.

 

    

Meland og Classy Boy fikk en pause mens Emely og Cabaris red gjennom banen. Den syv år gamle hoppa var mer avslappet enn seksåringen, så fokuset hos disse to lå mer på det at Cabaris skulle vente på hjelperne. Det tok ikke lang tid før ekvipasjen utførte øvelsen godt, så da fikk de skritte rundt mens Ole og Classy Boy skulle ri en runde til. 

Denne fullførte de med glans; vallaken var avslappet og jevn, brukte kroppen veldig godt og ventet pent og pyntelig på hjelperne. Og da satte Jens en strek.
- Treningen skal avsluttes med at hesten utvikles og blir bedre, sa han.

 

Ole og Classy Boy avsluttet dermed økta, og skulle bare jobbe seg ned igjen mens Emely og Cabris holdt fokuset oppe enda en stund til. De red samme øvelsen om igjen et par ganger helt til det satt bra, og rytteren var flink til å rose og klappe hoppa etter endt runde.

Emely var ikke den eneste som var flink til å rose. Jens passet også på å rose rytterne for deres ferdigheter og tålmodighet med hestene, og da kom han også inn på et veldig viktig poeng. Han forklarte det at en ung hest med en ung og uerfaren rytter er en veldig dårlig kombinasjon, det går fort gale veien. Om en hest er usikker eller lavere utdannet burde den trenes av en person med mer kunnskap og god kontroll på følelsene sine, slik at partnerskapet er så behagelig som mulig. Unge ryttere burde heller ri eldre og mer erfarne hester.

Clinicen nærmet seg sin slutt, men den var ikke helt ferdig enda. Fredricson hadde satt opp en øvelse til som han ønsket å vise publikum, og den passet spesielt godt til Cabaris ettersom hun er en hest med litt lengre rygg.